Jeg driver og lærer elevene mine om journalistikk og informasjonsarbeid. I forrige uke snakket vi om pressemeldinger, konferanser og mediastunt. Denne uken syntes jeg det var på tide med noe mer heavy. Jeg ville snakke om hvordan dette også brukes i politikken, på alle nivåer.

Som en innleding til dette pratet jeg litt om hvor viktig det er for stater å ha et godt rénomme. Spesielt hvis man vil at andre stater skal gidde å handle med og være i allianse med deg.

Det er også viktig å fremstå, ovenfor sine egne innbyggere, som det beste landet i verden å bo i.

Israel har et ekstremt godt kort på hånden siden de er nevnt i bibelen. Norge er enda heldigere – vi er, i følge en liste fra FN over "most liveable countries", det beste landet i verden!

Vi er også, hvis vi bruker noen av oljepengene, verdens rikeste land(!), noe vi Nordmenn gjentar og gjentar som et jævla mantra. Som om det skulle vært sant.

Hvis vi studerer noen av disse listene nærmere vil vi se at USA, med en befolkning på 302,968,724 mennesker (per 25/7 20:47), ligger på en fjerde plass i GNP per innbygger. De har $41,400 per innbygger. Norge har, på andre plass, bak Luxembourg, $51,810 per innbygger, og vi har 4,7 millioner mennesker her i landet. Og et par hundre i Bangkok og Alicante.

For USAs del snakker vi om $12,542,905,173,600. I Norge bruker vi  $243,507,000,000. Det er vanvittig mange færre nuller.

Det blir som å sammenlikne en mygg og en elefant og si at elefanten er for feit. 

Dette er den neste listen. Den viser internasjonal kjøpestyrke per innbygger. Dette er hvor mye spenn hver enkelt innbygger har i forhold til i andre land.  

  1. Luxembourg … $61,610
  2. United States … $39,820
  3. Norway … $38,680
  4. Switzerland … $35,660
  5. Ireland … $32,930
  6. Iceland … $32,370
  7. Austria … $31,800
  8. Denmark … $31,770
  9. Hong Kong … $31,560
  10. Belgium … $31,530

 

 Vi ser at Luxembourg er MILEVIS foran, med over seksti tusen per mann. Her har vi ikke engang førti. Vi er, m.a.o., IKKE verdens rikeste.

Vi vinner også på FNs Human Development Index. Canada har over 33 millioner innbyggere. Det er over sju ganger så mange som oss, og de har ikke engang uendelig med olje i sjøen. Canada er verdens tredje største land, bak Russland og Antarktis. Likevel har de vunnet denne indeksen hele 11 ganger. Norge har vunnet de siste seks årene. 

Det er lang vei igjen til Canada.  Vi er aldeles ikke verdens rikeste land. 

Vi hører om den skeve fordelingen av goder i USA, men så ligger de OVER Norge på listen over internasjonal kjøpestyrke per mann.

Så alt dette om at vi er verdens rikeste land er tull. Det er greit her, men vi er langt fra verdens rikeste. Dette vet vi egentlig innerst inne, men det er vanskelig å ta inn over seg. 

Alle vi som har vært i andre land i Europa skjønner fort at vi ikke er i nærheten av naboene våre.  London, Paris, Berlin, Geneve… Dette er ikke FATTIGERE byer enn Oslo, Bergen eller Tvedestrand. 

Elevene tar dette tungt. Jeg ramset ikke opp alle tallene og sånn til de, men sa vel bare i forbifarten at Norge ljuger om at vi er verdens rikeste land. 

De så på meg med hat i blikket og sa "hva mener du!?" og "pøh, det er vi vel".

Etter atten år med hjernevasking er det tøft når læreren din raser korthuset.   

Selvgodheten og arrogansen som oppstår når vi later som om vi er verdens rikeste og beste er noe av det mest latterlige som finnes. Alle utlendinger er litt mer uheldig, kanskje ikke så "flinke", har kulturforskjeller, stakkar. Mens vi har det fetest av alle.

Hvorfor prøver vi egentlig å lure oss selv? Er det fordi det er så mørkt her? 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende